NHMS

Et nytt samfunnsproblem

Noen ganger må vi skrive litt om det som skjer i samfunnet vårt og i dag kom vi over en litt interessant artikkel som omhandler forbrukslån, og dette temaet virker å være nesten umulig å la være å skrive om!

Daglig kommer det ekspertuttalelser i hytt og pine og som sagt er dette en nærmest uuttømmelig kilde til avisartikler, og det er ingen tvil om at folk lar seg engasjere. Slike lån er nemlig utrolig populære i Norge, og man bruker det til alt fra kjøp til bil til å betale sydenreisene med.

Dette faller i dårlig smart hos de økonomiske ekspertene og i dag kunne vi altså lese at forbrukslån er blitt en samfunnsproblem. Vi skal gi deg noen kjappe sammendrag slik at du får et innblikk i hva dette dreier seg om.

Doblet antall husholdinger med forbrukslån

Artikkelen starter ved å konkludere med andelen husholdninger som har skaffet seg forbrukslån har blitt doblet i løpet av det siste året, og det skal vi innrømme at er oppsiktsvekkende tall. Forsker ved SIFO, Christian Poppe, kommenterer at potensialet for en eventuell krise nå er større enn noen gang.

SIFO er som kjent er forbruksforskningsinstitutt og på torsdagen i forrige uke presenterte instituttet de siste forbrukstrendene i Norge, og der hadde altså Poppe et foredrag som gikk under tittelen ‘Forbrukskreditt – et samfunnsproblem?’

Som du kanskje skjønner så mener Poppe at situasjonen vi befinner oss gir oss et klart og entydig svar på at det er et samfunnsproblem. I et intervju med ABC Nyheter svarer han følgende på spørsmålet om forbrukslån er et samfunnsproblem:

– Ja, når så mange tunge institusjoner definerer bransjen som et problem, er den det.

Institusjonene han refererer til er blant andre Finansdepartementet, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Finanstilsynet og Norges Bank – for å nevne noen. Det er altså ikke hvilke som helst institusjoner det er snakk om, og da må man vel kanskje regne med at det er noe substans i påstandene til Poppe?

Som vi vet kommer det jo en skokk med nye reguleringer som er rettet mot bransjen, og det er vel ingen tvil om at de nye kravene kan ses på som en klart og tydelig angrep på denne næringen.

Det er ikke noe nytt at Finanstilsynet har sett med bekymring på den stadig større forbruksgjelden i Norge, og så sent som i forrige uke fikk långiverne nye krav som omhandlet utlånspraksis. Disse kravene gikk på kundenes evne til å betjene lån, avdragsbetaling og maksimal samlet gjeldsgrad. Vi vet jo også at flere regjeringer over tid har jobbet med å få på plass et gjeldsregister, og dette er nå ute til høring hos forskjellige instanser i Norge.

Poppe fortsetter:

– Meningen med reguleringene er å begrense opptaket av usikret kreditt, mens bransjen selv mener at de skal kunne tilpasse seg og at det vil føre til en økning. En av grunnene er at gjeldsregisteret vil øke presisjonen i kreditscoren, noe som vil redusere risikoen. Fremtiden vil vise om det slår til.

Veksten er overraskende

Avisen spør også om man ser tendenser til at nordmenn i dag har økte betalingsproblemer, og på dét spørsmålet sier Poppe at man aldri har hatt så store problemer som etter gjeldskrisen i 1992, og da hadde 13% av befolkningen problemer som dette. Deretter sank betalingproblemene jevnlig til det nådde litt under 4% i 2008 – men etter finanskrisen slo til har denne trenden snudd og der et i dag rundt 7% som har betalingsproblemer i Norge.

– Generelt kan man si at dette ikke er en stort problem i Norge, men det er i dag flere som har betalingsproblemer enn det pleier å være.

Poppe innrømmer at han at han ble veldig overrasket over den raske veksten som har vært i forbrukslånmarkedet i løpet av det siste året. Kort fortalt: I 2016 hadde 8% av norske husholdinger forbrukslån, mens det i 2017 viser seg at dette tallet er doblet – altså har 16% av husholdningene forbrukslån! Poppe sier at han antok at målingen var feil, men etter to undersøkelser viser det seg at tallet og utviklingen stemmer.

Utviklingen slik den har vist seg å være det siste året har gjort sitt til at Poppe nå retter en advarende pekefinger mot norske husholdninger. Han stadfester at muligheten for en skikkelig krise aldri har vært så potensielt stort som det er nå. Han konkluderer med at om det kommer en økonomisk krise så vil veldig mange nordmenn havne i problemer, og grunnen til det er at vi har en langt større gjeldsgrad enn hva vi hadde under krisen på 90-tallet.

Engelske forskere reagerer

Poppe sier også at han har snakket med sine engelske kollegaer på feltet, og han forklarer at de har uttalt at de aldri har bevitnet noen land som å vært så risikoutsatt som det vi er i dag i Norge. Det som er slitt spesielt og et aldri så lite paradoks er at dette inntreffer samtidig som økonomien i Norge er nokså sunn. Det er svært uheldig å gjøre slik vi gjør i dag, nemlig å i tider med oppgang bygge opp risikoposisjoner slik vi tidligere har gjort.

Han fortsetter med å understreke viktigheten av at politikerne holder seg på matta og at de ikke gjør noen krumspring som kan gjøre økonomien til husholdningene ustabil. Dette mener han fort kan få hele lasset til å velte og da vil vi kunne oppleve at svært mange vil få økonomiske problemer.

På spørsmål fra ABC Nyheter om det er eiendomsskatten han tenker på så bekrefter Poppe at det nettopp er slike ting som er meget uheldige.

– Dette er en type utgift som slår ned fra klar himmel. Det er en politikerskapt utgift, men det er ingen som har ansvaret for se på helheten i husholdningenes økonomi.

I tillegg er han usikker på hva en skatt som dette gjør med nordmenns skattemoral, og årsaken til det er enkel: de aller fleste ser på eiendomsskatten som både tilfeldig og veldig urettferdig.

Han understreker dog at partier som Arbeiderpartiet har gjort gode valg med å gå for høyere skatter, noe de også gjør i år. Dette sier han indikerer at moralen til å betale skatt i Norge er høy – men avslutter med å slå fast at det utvilsomt finnes gunstigere måter å skaffe finansiering av kommunene på enn det å lansere eiendomsskatten.